lørdag 26. oktober 2013
Trondheim
Må jo skrive litt om byen min også.
Er veldig stolt av å være født og oppvokst i Trondheim.Her er alt man trenger.Vakker er byen også.
For å ikke snakke om prakeksemplar av ei Domkirke vi har.
80 tallet
Jeg gikk på Huseby ungdomsskole.Veldig bra skole,iallefall den gang jeg gikk der.
På fritiden var jeg og mine venninde ofte hjemme hos hverandre.Jeg gikk på hondball en liten periode,har også vært med på dansing,friidrett og ski.Etter hvert ble jeg en av de som vanket på "Senteret".Det var der jeg møtte mannen i mitt liv.Mange ungdommer som samlet seg på saupstadsenteret,vi kalte det bare senteret.Det var alltid noen og treffe der.Det var en stor gjeng tilsammen,sikkert rundt 50 stykk.Men alle var der aldrig samtidlig.Det var klikker der også,som alle andre plasser.Jeg syntes det var helt greit å være der,men har i ettertid hørt av andre at de var redde for den såkalte senter (Kolstad) gjengen.Det er jo litt synd,kan ikke huske at noen gjorde noen noe.Men jeg forståe jo også at det kunne virke litt skummelt å gå forbi en gjeng ungdommer som var høyrøstet og sikkert stod med røyken i handa.Så hadde vi jo utekontakt der.2 flotte mennesker som jobber for ungdom den dag i dag hvis jeg har fått med meg riktig.Det står det respekt av.
På fritiden var jeg og mine venninde ofte hjemme hos hverandre.Jeg gikk på hondball en liten periode,har også vært med på dansing,friidrett og ski.Etter hvert ble jeg en av de som vanket på "Senteret".Det var der jeg møtte mannen i mitt liv.Mange ungdommer som samlet seg på saupstadsenteret,vi kalte det bare senteret.Det var alltid noen og treffe der.Det var en stor gjeng tilsammen,sikkert rundt 50 stykk.Men alle var der aldrig samtidlig.Det var klikker der også,som alle andre plasser.Jeg syntes det var helt greit å være der,men har i ettertid hørt av andre at de var redde for den såkalte senter (Kolstad) gjengen.Det er jo litt synd,kan ikke huske at noen gjorde noen noe.Men jeg forståe jo også at det kunne virke litt skummelt å gå forbi en gjeng ungdommer som var høyrøstet og sikkert stod med røyken i handa.Så hadde vi jo utekontakt der.2 flotte mennesker som jobber for ungdom den dag i dag hvis jeg har fått med meg riktig.Det står det respekt av.
Stort sett alle hadde vel en sånn genser...
Flere minner...
Mine barndomsminner/Det glade 70 tallet
Mine første barndomsår bodde jeg på Midteggen i Trondheim.Kjempefint for småbarnsfamilier der.Jeg har mange gode minner herifra.Husker faktisk alle mine venner.Jeg var en litt rampete jente,og hadde en del guttevenner også.Det var alltid noen å leke med,vi barna sprang inn og ut til hverandre som vi ville.Jeg var veldig "vill" eller aktiv som det så fint heter da jeg var lita og vi var mye ute også.Om vinteren lagde vi snøhuler og snømennen,og ikke minst håppet fra verandaen i fellegangen i de forkjellige blokkenne i tunet.Vi hadde en "stor" akebakke bak blokka,og skøytebane.Når vi var inne byttet vi ofte glansbilder eller tegnet.Vi kranglet selvfølgelig en del også,men den største krangelen for min del var da vi flyttet til en større leilighet i tunet over.Da var jeg plutselig ikke velkommen i gammeltunet mitt mere,heldigvis gikk det over også.Jeg fikk også venninder fra saupstad,og Torplassen etter at jeg begynte på skolen.Det morsomme er at jeg har en del av mine barndomsvenninder på facebook.
Jeg gikk på Saupstad barneskole.Har bare gode minner fra den skolen.Husker de fleste jeg gikk i klasse med fra 1-6 trinn og alle lærerne mine.Startet 1 klasse på saupstad senteretfordi skolen var for liten på den tiden,trinnet mitt gikk der et halvt år før vi ble flyttet til Saupstad skole.Husker godt de orange og brune fargene på skolen.
Midteggen boretslag.
Saupstad barneskole.
Minner fra det glade 70 tallet.
torsdag 17. oktober 2013
Innhavet sentrum,som består av en Rema 1000 butikk.Der føler man seg alltid velkommen.De som jobber der er bare helt fantastiske,og vet ikke hva godt de skal gjøre for deg.Så er det Hamarøy hotell.Om du er på tur og trenger hotellovernatting anbefaller jeg dette hotellet på det varmeste.En føler seg på en måte litt "hjem" når man kommer hit.Det er også en bensinstasjon her,Shell.Her blir du godt motatt også.Må bare for min egen del si at jeg har ikke møtt et menneske her i Innhavet enda som ikke er hjertegode,jeg elsker plassen og naturen her og synes menneskene er bare så flotte.Svømmehall og treningsstudio finnes også her,og et solarim.Og rett bak hotellet ligger alpinsenteret.Barne og ungdomsskolen ligger også i sentrum,og ved siden av der en barnehage.min yngste sønn har gått på Innhavet ungdomsskole og trivdes kjempegodt,han fikk en helt fantastisk mottakelse da han begynte der.Ungdomsklubb er også her,og ellers mulighet for å låne en hall der det spilles blandt annet fotball på vinteren.Om sommeren er det en fotballbane ute.Litt lenger ned for sentrumen er et byggtorg,Engan bygg og tre a/s.Her har begge mine sønner arbeidet,og trivdes veldig godt.Rett vedsiden av der igjen er en av landets største fiskeopdrett Smolten.Rett nedenom her hvor jeg bor er en helikopterplass,blir man alvorlig syk kommer sykehushelikopteret og henter deg i løpet av kort tid.Det er mye mere her som jeg ikke er så veldig kjent med,bla.Tannlege,Avisa Nord salten,frivelig brannstasjon,og andre kontorer,Innhavet transport,og en forening.Det er også en eldrebolig her,og et krigsmuseum.
Det bor ca.200 mennesker her på Innhavet.Jeg har sett mange fordeler med å bo sånn på mange måter.Når du kjører buss stopper den rett her i sentrumen.Nordsalten MC hører også til her,en klubb med mange flotte mennesker.For å ikke snakke om den fantastiske naturen her med veldig rikt dyreliv.Både jeg og familien har sett ørn flere ganger.Det er forkjellige turstier og gå,både i skogen og oppe på fjellenne.
Inn mot Innhavet sentrum
Måser er det mange av her
Innhavet barne og ungdomsskole
Naturen i Innhavet
ME er en kronisk sykdom som man kan få etter å ha hatt et virus som kyssesyke,svineinfluensa,ol,,mange har fått me etter svieinfluensa vaksine,eller andre vaksiner også.
Mange med me får høre at de må ta seg sammen og ta seg en gå tur ut,
Men desverre er det sånn at me er den eneste sykdommen du ikke kan trene deg frisk med.Etter en liten spasertur ut kan mange bli sengeliggende totalt utmattet i flere døgn etterpå.Eneste som virker er å hvile,hvile og hvile...det er den største utfordringen for meg.Jeg som elsker å gå laaange turer i skog og mark,det er helt utelukket nå.Også en butikktur kan være veldig utfordrende da man er veldig ømfintlig for lyd og lys med denne diagnosen.Lange butikk køer er et mareritt,så jeg prøver å være flink til å sende minn mann eller sønner på butikken.Har mang en gang følt at jeg holder på å besvime når jeg er på butikk,men som den jåledama jeg er skjuler jeg det godt med lebestift og smil.Jeg er bare ute når formen min tilsier det,og det er heldigvis blitt oftere nå i og med at jeg har begynt med en ny medisin som gjør underverker.Tidligere lå jeg hele døgnet,krøyp bare fram og tilbake til toalettet og satt på stol i dusjen.Mange har også fibromyalgi,og store smerter i tillegg.Før jeg fikk diagnosen,var legene skråsikre på at det var leddgikt jeg hadde...
Det som har vært værst for min del er den dårlige samvittigheten for familien min.Men de er bare helt enestående,får stadig beskjed om å "ro ned",jeg er snar nå,etter at jeg er blitt friskere til å finne vaskekosten og støvsugeren,men blir ofte veldig sliten etterpå...så de er flinke til hjelpe til hjemme.
Jeg har også alltid elsket å danse,men blir nok ikke så mye med det heller noe mere.
Så er det stoltheten min da,den fikk en real knekk da jeg ble syk.Jeg som er vant til å jobbe og "hjelpe alle andre" måtte nå få hjelp selv.Men har kommet meg over det nå.Det har vært viktig for min del og akseptere at jeg har fått denne sykdommen og gjøre det beste ut av det.
En annen ting som jeg vil understreke er at me ikke er psykisk som mange tror,det er rett og slett et virus.
Veldig mange med me får maaange gode råd som å ta vitaminer og svømmeturer ol.Det hjelper veldig lite,forstår mange mener det godt,men de fleste med me har nok prøvd ALT for å bli frisk...
De som er sykest av me har det sånn som kreft og aidsyke har det på slutten av sitt liv,og det sier jo sitt,dette er ikke mine med forskere sine ord.Det er flere nivåer av me.Jeg har vært av de sykeste,men er nå heldigvis mye friskere.
Til sist vil jeg si tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette,ikke bare for min skyld,men for alle andre som har denne sykdommen og trenger forståelse av de rundt seg:)
Mange med me får høre at de må ta seg sammen og ta seg en gå tur ut,
Men desverre er det sånn at me er den eneste sykdommen du ikke kan trene deg frisk med.Etter en liten spasertur ut kan mange bli sengeliggende totalt utmattet i flere døgn etterpå.Eneste som virker er å hvile,hvile og hvile...det er den største utfordringen for meg.Jeg som elsker å gå laaange turer i skog og mark,det er helt utelukket nå.Også en butikktur kan være veldig utfordrende da man er veldig ømfintlig for lyd og lys med denne diagnosen.Lange butikk køer er et mareritt,så jeg prøver å være flink til å sende minn mann eller sønner på butikken.Har mang en gang følt at jeg holder på å besvime når jeg er på butikk,men som den jåledama jeg er skjuler jeg det godt med lebestift og smil.Jeg er bare ute når formen min tilsier det,og det er heldigvis blitt oftere nå i og med at jeg har begynt med en ny medisin som gjør underverker.Tidligere lå jeg hele døgnet,krøyp bare fram og tilbake til toalettet og satt på stol i dusjen.Mange har også fibromyalgi,og store smerter i tillegg.Før jeg fikk diagnosen,var legene skråsikre på at det var leddgikt jeg hadde...
Det som har vært værst for min del er den dårlige samvittigheten for familien min.Men de er bare helt enestående,får stadig beskjed om å "ro ned",jeg er snar nå,etter at jeg er blitt friskere til å finne vaskekosten og støvsugeren,men blir ofte veldig sliten etterpå...så de er flinke til hjelpe til hjemme.
Jeg har også alltid elsket å danse,men blir nok ikke så mye med det heller noe mere.
Så er det stoltheten min da,den fikk en real knekk da jeg ble syk.Jeg som er vant til å jobbe og "hjelpe alle andre" måtte nå få hjelp selv.Men har kommet meg over det nå.Det har vært viktig for min del og akseptere at jeg har fått denne sykdommen og gjøre det beste ut av det.
En annen ting som jeg vil understreke er at me ikke er psykisk som mange tror,det er rett og slett et virus.
Veldig mange med me får maaange gode råd som å ta vitaminer og svømmeturer ol.Det hjelper veldig lite,forstår mange mener det godt,men de fleste med me har nok prøvd ALT for å bli frisk...
De som er sykest av me har det sånn som kreft og aidsyke har det på slutten av sitt liv,og det sier jo sitt,dette er ikke mine med forskere sine ord.Det er flere nivåer av me.Jeg har vært av de sykeste,men er nå heldigvis mye friskere.
Til sist vil jeg si tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette,ikke bare for min skyld,men for alle andre som har denne sykdommen og trenger forståelse av de rundt seg:)
mandag 14. oktober 2013
Velkommen til min blogg
Jeg er ei dame på 39 år,lykkelig gift med verdens beste mann.Har to flotte sønner på 17 og 20 år.Har også en hund som er hele familiens maskot:)
Er født og oppvokst i Trondheim,men bor nå i vakre Hamarøy på grunn av jobben til min mann.
Jeg elsker naturen,men kommer meg desverre for lite ut i den da jeg ble syk for 3,5 år siden.Fikk ME (kronisk utmattelsessykdom) etter at jeg hadde svineinfluensa.
Jeg er en positiv sjel som har stor tro på å bli frisk.
Tar nettbasert utdanning og satser på å bli sosionom,da jeg er veldig glad i mennesker.
Min store lidenskap er dyr,synes dyr er noen fantastiske vesen.
Jeg er en dame som aldrig gir opp,synes heller ikke synd på meg selv.Er av den oppfatning av at alt er ment,har opplevd mye i mitt liv på godt og vondt,men tar det med meg som erfaring videre i livet.Også en tankegang jeg har er at det som har vært er ferdig,se framover ikke bakover.
Jeg er en vennligstilt tilgivende sjel,men som ikke lar meg bli tråkket på!
Jeg er også alternativ,men tror bare på det gode i universet.
Positiv tankegang er en veldig viktig del av livet mitt,selvfølgelig kan jeg også bli både lei meg og sint,men jeg mener vi styrer tankene våre selv,så om jeg har en dårlig dag er jeg flink til å styre tankene mine på den positive veien igjen,har jo ikke bruk for det negative.Lever tross alt dette livet bare en gang.:)
Willy,verdens beste hund:)
Er født og oppvokst i Trondheim,men bor nå i vakre Hamarøy på grunn av jobben til min mann.
Jeg elsker naturen,men kommer meg desverre for lite ut i den da jeg ble syk for 3,5 år siden.Fikk ME (kronisk utmattelsessykdom) etter at jeg hadde svineinfluensa.
Jeg er en positiv sjel som har stor tro på å bli frisk.
Tar nettbasert utdanning og satser på å bli sosionom,da jeg er veldig glad i mennesker.
Min store lidenskap er dyr,synes dyr er noen fantastiske vesen.
Jeg er en dame som aldrig gir opp,synes heller ikke synd på meg selv.Er av den oppfatning av at alt er ment,har opplevd mye i mitt liv på godt og vondt,men tar det med meg som erfaring videre i livet.Også en tankegang jeg har er at det som har vært er ferdig,se framover ikke bakover.
Jeg er en vennligstilt tilgivende sjel,men som ikke lar meg bli tråkket på!
Jeg er også alternativ,men tror bare på det gode i universet.
Positiv tankegang er en veldig viktig del av livet mitt,selvfølgelig kan jeg også bli både lei meg og sint,men jeg mener vi styrer tankene våre selv,så om jeg har en dårlig dag er jeg flink til å styre tankene mine på den positive veien igjen,har jo ikke bruk for det negative.Lever tross alt dette livet bare en gang.:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)