ME er en kronisk sykdom som man kan få etter å ha hatt et virus som kyssesyke,svineinfluensa,ol,,mange har fått me etter svieinfluensa vaksine,eller andre vaksiner også.
Mange med me får høre at de må ta seg sammen og ta seg en gå tur ut,
Men desverre er det sånn at me er den eneste sykdommen du ikke kan trene deg frisk med.Etter en liten spasertur ut kan mange bli sengeliggende totalt utmattet i flere døgn etterpå.Eneste som virker er å hvile,hvile og hvile...det er den største utfordringen for meg.Jeg som elsker å gå laaange turer i skog og mark,det er helt utelukket nå.Også en butikktur kan være veldig utfordrende da man er veldig ømfintlig for lyd og lys med denne diagnosen.Lange butikk køer er et mareritt,så jeg prøver å være flink til å sende minn mann eller sønner på butikken.Har mang en gang følt at jeg holder på å besvime når jeg er på butikk,men som den jåledama jeg er skjuler jeg det godt med lebestift og smil.Jeg er bare ute når formen min tilsier det,og det er heldigvis blitt oftere nå i og med at jeg har begynt med en ny medisin som gjør underverker.Tidligere lå jeg hele døgnet,krøyp bare fram og tilbake til toalettet og satt på stol i dusjen.Mange har også fibromyalgi,og store smerter i tillegg.Før jeg fikk diagnosen,var legene skråsikre på at det var leddgikt jeg hadde...
Det som har vært værst for min del er den dårlige samvittigheten for familien min.Men de er bare helt enestående,får stadig beskjed om å "ro ned",jeg er snar nå,etter at jeg er blitt friskere til å finne vaskekosten og støvsugeren,men blir ofte veldig sliten etterpå...så de er flinke til hjelpe til hjemme.
Jeg har også alltid elsket å danse,men blir nok ikke så mye med det heller noe mere.
Så er det stoltheten min da,den fikk en real knekk da jeg ble syk.Jeg som er vant til å jobbe og "hjelpe alle andre" måtte nå få hjelp selv.Men har kommet meg over det nå.Det har vært viktig for min del og akseptere at jeg har fått denne sykdommen og gjøre det beste ut av det.
En annen ting som jeg vil understreke er at me ikke er psykisk som mange tror,det er rett og slett et virus.
Veldig mange med me får maaange gode råd som å ta vitaminer og svømmeturer ol.Det hjelper veldig lite,forstår mange mener det godt,men de fleste med me har nok prøvd ALT for å bli frisk...
De som er sykest av me har det sånn som kreft og aidsyke har det på slutten av sitt liv,og det sier jo sitt,dette er ikke mine med forskere sine ord.Det er flere nivåer av me.Jeg har vært av de sykeste,men er nå heldigvis  mye friskere.
Til sist vil jeg si tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette,ikke bare for min skyld,men for alle andre som har denne sykdommen og trenger forståelse av de rundt seg:)